Hit et steg og dit et steg. En vise-fram-blogg og litt til. Selv om det har vært mange måneder uten blogging lever skrivelysten fremdeles. Lysten til å vise fram ting også. Men det blir nok ikke i denne bloggen. Takk for seg og på gjensyn. Det betyr at jeg setter umåtelig dårlig pris på nyheter som denne.

Onsdag, mai 27, 2015. Godt levert har beveget seg til vår utkant, og i går fikk vi første pakke på døra. I dag skal vi lage vår første godt levert-middag, og jeg gleder meg til å prøve nye middagsretter. I kveld får vi dessuten levert en hønseflokk. 6 høns og en hane skal flytte inn i det nybygde hønsehuset nederst i hagen. Jeg har ellers ingen planer i ettermiddag, for første ettermiddag eller helgedag på litt for lenge.

10 år, dere! Det er så lenge fabelaktige THomas har holdt det gående med årlig filmdøgn i Katakombene. Nå har jeg skrevet åtte referater tidligere, og om du vil sjekke ut historikken kan du kose deg HER. Her er en liten kortversjon av hva jeg syns om K10.

Sitter hjemme og jobber overtid på en regnværshøstsøndag, og se hva som ligger ved siden av meg! En herlig, fantastisk engelsk setter som heter Nagel! Og som lyser opp en ellers tung søndag. Foster The People - Pumped Up Kicks. Har blitt hektet på denne låta det siste døgnet. Spilles nonstop på kontoret for å forberede meg selv og omgivelsene om at snart. da er jeg langt vekk! Torsdag, juni 30.

Ja, det er altså prinsessa som har besøk av ei venninne i natt, og lille prinsen får være med på festen. Her snakker vi livlig morro på jenterommet med spill, saft, popcorn, musikk og latter. Mye latter, høylydt latter. Latter som kommer fra dypt nede i magen, den typen latter som får deg til å hikste, og tårene til å sprute. Senere venter det fnising, og hemmelighetsfull hvisking, til langt på natt. For det finnes ikke noe mer morsomt enn ei god venninne som ikke skal hjem før i morgen en gang.

Og så var det hverdag igjen. Nok en gang har det gått tid og evighet siden en oppdatering om livet i og rundt villastrøket i småbyen. Sommeren er på hell, skolen er i gang igjen og dermed også vi som jobber der. Og hva var det så jeg ville skrive om for egen del denne gangen? Ikke så mye i dag, bare komme i gang igjen, kanskje? .

Du kunne vært dævv, du kunne bodd i en annen by, et annet land, du kunne kjent andre folk, du kunne vært en helt annen person. Du tror kanskje du veit hvor du er om ca ti år, men du har ikke peiling. Nå var jeg nettopp med i en julefilm. Det føltes i alle fall sånn. I går satt jeg på trikken og skrev, eh, et slags dikt. Det var om den gamle afrikaneren som satt ovenfor meg. Du vet du er gammel.

Kan jeg fortelle deg alt om meg? Alt jeg noensinne har følt og tenkt. Og hvordan det har brakt meg til dette øyeblikket. Vil du høre denne sangen? Og få en dyp og inngående analyse. Om hvorfor den var så viktig. Sist noen knuste hjertet mitt. Kan du ta alle bitene. Og bare holde dem litt? Du kan ikke få det. Jeg kjenner deg jo ikke. Så trenger jeg å late som om. Jeg noensinne vil kunne gi det til noen igjen.

Noen fortalte meg en gang at. Kroner man finner på bakken er spesielle,. Siden den gang har jeg nesten alltid plukket opp. Disse kronestykkene og smilt fordi de er. Fylt med kyss fra mennesker jeg er glad i. Hjemme samler jeg myntene i en fin gammel sukkerskål. Som har tilhørt Ørjans bestemor. I dag tenner jeg lys for de som lever i våre hjerter. Og sender varme tanker til de som savner sine kjæreste. På fløyen med bestis! .